Oda Rygh blogger: Bortkastede liv? 07.06.2014 - Skrevet av gjesteblogger i Trolltekst

Politisk økonomi topper for tiden lista over fagbøker som blir bestselgere. Asle Tojes tekster er reisebeskrivelser om ulikhet og det sosiologen Zygmunt Bauman kaller "bortkastede liv".

Da Stephen Hawking skulle skrive sin bok om hvordan universet fungerer fikk han beskjed om at for hver formel han skrev inn ville antallet lesere halveres. Han klarte likevel snike inn en E=mc^2, Einsteins lov om masse og energi. Boken ble en enorm hit, den formelen til tross. Pikettys bok “Kapital i det 21. århundre” er i skrivende stund på toppen av amazons liste og ser ut til å forbli der, selv med hovedbudskapet uttrykt som en formel: r>g. -Avkastning av formue (r) er større enn veksten i økonomien (g). Economist har et meget kort sammendrag her.

Temaet ulikhet og dens konsekvenser er tatt opp i bøker som er blitt populære før. I 2009 kom The Spirit Level ut, som viste en link mellom store ulikheter i inntekter og samfunn som scoret lavere på en rekke indikatorer, fra rusmisbruk og tenåringsgraviditet til sosial mobilitet. Men Piketty sin pertentlige gjennomgang av skattedata fra de siste 300 årene har gitt ny fyr til debatten, særlig siden USA og Europa igjen ser raskt økende ulikheter i kjølvannet av finanskrisa.

Les om Asle Tojes ebok-singel om Europas Detroit her.

Det er med dette bakteppet at Asle Toje beskriver sin reise til den gamle industribyen Miscolk i Ungarn. I sovjet-tiden pleide det være et smelteverk her. Nå har malmtogene sluttet å komme, og på få år er 30 000 industriarbeidsplasser vekk. Toje starter reiseskildringen med at han blir sterkt anbefalt å ikke dra, og i det minste leie bil så han kan komme seg vekk derfra fort. Han møter læreren og aktivisten Sara i en blokk med jernforsterkede dører og avføring i gangen. Bydelen Avas er fattig, og huser for det meste rom. Sara beskriver tilstanden slik: “Miskolc var en gang en by, nå er den to byer. En rik og en fattig.” Sara er fornøyd med de nye selskapene som har etablert seg i byen, men legger til “Problemet er bare at folk i Avas ikke er etterspurt arbeidskraft”.

Her går Tojes slentrende beskrivelse av en by med fra å være et malerisk reisebrev over i å bli et mikrokosmos av tilstanden i Europa. Fremveksten av effektivisering i industrien og globaliseringens press fra lavkostland har eliminert jobbene med middelklasselønninger, og samtidig senket lønningene for de lavtlønte. I Miskolc var det i tillegg en etterlevning av sovjet-tiden: Flere tusen av de ansatte da var det egentlig ikke behov for, men de var sysselsatt pga den sovjetiske arbeidsplikten. Toje går langt i å sammenligne dette med nåtidas oppblåste offentlige sektorer og tilogmed Norges uførestatistikk. I Miskolc blir arbeidsledige bedt plukke søppel og lignende, noe byens viseborgermester er stolt over at har minsket ledigheten, men fremdeles er 18500 arbeidsledige. Samtidig sliter de nyetablerte firmaene i byen med å finne arbeidskraft.

Historien om Miskolc er historien om Europa: Byen har fått utvikling takket være et fokus på infrastruktur, og har tiltrukket seg høyteknologiske firmaer. Ungdommen tar høyere utdanning. Forskjellene mellom de som er med i den nye økonomien og de utenfor øker. Utviklingen skjer nå, og i likhet med Piketty argumenterer Toje for at den en nær uunngåelig. Men hva skjer med den gruppen mennesker som ikke lenger er “nyttige” når de lavkvalifiserte jobbene forsvinner? Essayet forsøker ikke svare, men spørsmålet har ikke ofte blitt stilt så tydelig.

Du kan lese mer om Miskolc-historien her: Europas Detroit. Eller gå til forsiden hos Trolltekst.

Vil du ha nyhetsbrev fra Trolltekst/Orjas? Nyheter om samfunn og arbeidsliv. Trykk her.