Stockholmssyndromet 07.01.2015 - Skrevet av Nils Gullak Horvei

I 1973 tok Janne Olsson en rekke gisler i forbindelse med et bankran på Norrmalmstorg. Han forlangte at raneren Clark Olofsson skulle settes fri. Gislene rettet sin sympati mot raneren etter å ha tilbragt flere døgn sammen med ham. Offerets aktive underkastelse fikk siden navnet Stockholmssyndromet.

Etter karikaturstriden i 2006 dukket det opp et nytt begrep i Norge: Ytringsansvar. Plutselig var det blitt blitt moralsk forkastelig å snakke om, eller tegne visse ting på visse måter. Sympatien var hos dem som brente flagget vårt; det ble forklart hvor krenket de var. Utenriksminister Jonas Gahr Støre gikk ned på kne ved å snakke om ”ekstremister på begge sider” og sa at Vebjørn Selbekks publisering av tegningene hadde ”bidratt til å fordype motsetningene på en svært uheldig måte”.

Det raser daglig ordkriger på sosiale medier langs disse frontene som handler om islam. I mellomtiden fortsetter asylinnvandringen, hvorav en stor del er muslimer. Etter karikaturstriden så det ut til at muslimene, og da snakker jeg om den jevne norske muslim, var godt fornøyd med Støres knefall.

Man sier at det er bare en ”liten andel” som aksepterer vold og ”dette har ingenting med Islam å gjøre”. Men den jevne muslim kan ha stor nytte av den angst som islamsk terror sprer. Kanskje de ikke har noe mot at vi lar være å trykke karikaturer? Og gir blanke i hvorfor vi lar være?

Vil du ha nyhetsbrev fra Trolltekst? Trykk her.

Her i Norge liker vi ikke motsetninger og konflikt. Vi liker å ha det fredelig i stuen, en forutsigbar Dagsrevy. Vold virker sterkt, også på langt hold. Det som skjedde i Paris 7. januar 2015 treffer oss midt i hjertet. Volden påvirker debatten her hjemme. For når blodet renner fra hodene der borte, drypper det på klokkerne her hjemme.

De mest fredsæle er så uglad for konflikt at de helst vil kaste seg for føttene til dem de frykter. De finner alle mulige slags positive trekk ved dem. Hvor mange ganger har vi ikke hørt at islam er ”fredens religion? I den kristelige avisa Vårt Land har det vært mange innlegg for religionsdialog, der det er kristne som skal nærme seg islam. Det er et rent underkastelsesprosjekt. Et Stockholmsyndrom der man gjør alt for å bli likt av den truende part.

I Sverige ser man at jo dypere man går ned på kne dess flere bomber later til å gå i lufta. Det uhyggeligste med det volden fra islam forårsaker er den snikende lammelsen som brer seg fra hjernebark til hjernebark. Vold som er ment å tjene en bestemt hensikt. Mange valg preges av det ubevisste, hvor for frykten ikke synlig. Man styres av frykt uten å være seg det bevisst.

Det dype ønske om harmoni gjør at de som roper opp om uretten blir den nye fienden. De kan vekke frykten og gjøre den levende og farlig. De kan komme til å tenne en brann man ikke vil ha. Slik Jonas Gahr Støre kalte Vebjørn Selbekk en ”ekstremist”. Man skal holde kjeft, eller gjenta mantraene om at det er et ”lite mindretall” som driver med vold, og at dette ”ikke har noe med islam å gjøre”.

Den siste romanen til Frankrikes verdenkjente forfatter Michel Houellebecq ble utgitt samme dag som attentatet mot satirebladet Charlie. Romanen handler om et muslimsk Frankrike i 2022. Romanen heter Soumission på fransk og submission på engelsk. Submission betyr underkastelse.

Vil du ha nyhetsbrev fra Trolltekst/Orjas? Nyheter om samfunn og arbeidsliv. Trykk her.

 

Se bloggposten om Michel Houellebecq

Gå til forsiden av Trolltekst