Innfødt norsk i Groruddalen 12.10.2015 - Skrevet av Elin Ørjasæter

Fremmed i eget land er en oppslukende bok. Jeg leste den i ett strekk på en kveld jeg egentlig ikke hadde tid og absolutt ikke hadde planlagt det. Boka vil vekke debatt fordi den gir et dystert bilde av livet som norsk i det mest innvandringstette området i Norge. Mange er selvfølgelig fornøyd der, og vil bli sinte fordi boka ”snakker ned” både nabolaget og boligprisene, som allerede er byens laveste.

Forfatteren er tidligere sakprosa-forlegger og tidsskriftredaktør. Halvor Fosli har intervjuet groruddølene anonymt og redegjør for utvalg og metode i et eget kapittel og i fotnotene. Teksten for øvrig er lettlest: Språksikker og stillferdig uten overlessing av noe slag.

Intervjuobjektene er et snitt av vanlige folk. Mange har vært for innvandring tidligere, men nå vet de ikke. De har forsøkt å invitere naboer, forsøkt å få kontakt. Og særlig i forhold til muslimer nytter det ikke. De opplever muslimene som rasistiske, med et syn på jøder og hvite nordmenn som gjør Ola og Kari forskrekket og bekymret. I tillegg gir synet på kjønnsroller problemer i hverdagen. Ola og Kari forteller at det fungerte mye bedre da innvandrerne var tredve prosent, ikke nå når de er blitt så mange.

Et så vanskelig tema er det ikke lett å forholde seg til, verken som intervjuobjekt, leser eller forfatter. Halvor Fosli formidler de innfødtes erfaringer på en overbevisende måte, nettopp fordi intervjuobjektene virker så alminnelige og lett å identifisere seg med. De har ikke bedt om en talerstol, det er forfatteren som har kontaktet dem.

Vi møter læreren som konstaterer at det ikke er mulig å være jøde på hennes skole. Det yngre ekteparet som lurer på hvorfor muslimer alltid stiller krav, om halalmat, bønnerom og atskilte gymtimer. Den 80-årige damen som opplever at unge gutter roper ”jævla hore” etter henne og at somaliske damer i oppgangen sier at de ikke har respekt for sånne som henne, en gammel dame som bor alene uten mann.

Islam som problem går igjen i boka. Buddhister og hinduer er helt ok, de krever ikke særbehandling, mener de norske. De forteller også om klankultur der norske gutter blir mobbeofre og må klare seg som best de kan i møte med pakistanske og somaliske gjenger der alle mot en er regelen.

Ingen bøker om norsk innvandring kan leses uberørt av egne erfaringer. Fremmed i eget land river litt ekstra når jeg minnes på egne mislykkede forsøk på å være god nabo i integreringens tjeneste. Jeg startet som idealistisk og entusiastisk småbarnsmor og banket på døren til flyktningene for å bli venner. Etter hvert brukte jeg mye tid på skrivehjelp overfor kommune og annet offentlig byråkrati. Jeg endte som dypt pessimistisk. Og ganske sjokkert over holdningene hos de nyankomne, den gang, på tidlig nittitall.

Bokas historier treffer også så altfor godt i forhold til de jeg kjenner fra Groruddalen. De er innvandrere i annengenerasjon, yrkesaktive sekulære muslimer som på alle måter er godt integrert. Og de flytter altså bort, de vil ikke at barna skal vokse opp med ”bare utlendinger”.

Fremmed i eget land gir ingen løsninger, forfatteren definerer sin rolle som den som gir andre en talerstol. Disse innfødte norske som ble de egentlige ekspertene i integrering, fordi de tilfeldigvis bodde i Groruddalen. Dette mangfoldet ble jo ikke så vellykket, for dem, skal vi tro Halvor Fosli.

 Forfatteren vil selvfølgelig bli kritisert for å ha plukket et skjevt utvalg. Utvalget kan ikke leseren kontrollere. Men det kan virkelig heller ikke leseren kontrollere i mange rapporter som får hedersstempelet ”forskning” og som bygger på en tilsvarende kvalitativ metode og nettverksrekruttering.

Sosiologen Halvor Fosli slo gjennom med et brak i offentligheten i 1994 gammel med boka Kristianiabohemen, byen, miljøet, menneska. Deretter har han vært forlegger og redaktør for Prosa (Norges største litterære tidsskrift), og utgitt noen mer anonyme bøker, sju i tallet.

Drøyt tjue år siden gjennombruddet har han slått til igjen med en bok som vil bli stående. Men denne har langt mer samfunnsmessig betydning og større sprengkraft enn hans bejublede debut.

 Denne saken er også publisert i Nettavisen.

Vil du ha Trolltekst/Orjas-saker rett i innboksen? Da får du også eboka "Det glade vanvidd" gratis som velkomst. Her er lenken for å melde seg på nyhetsbrevet. 

Gå til forsiden av Trolltekst her eller til Orjas her.